Å, jeg vet en seter

Margrethe Munthe

Å, jeg vet en seter med så mange gjeter!
Noen har en bjelle når de går i fjellet
Gjetene, de springer, bjellene, de klinger:
Singe-linge-linge-linge, lang-lang-lang

Horn i toppen, ragget på kroppen,
blakke og svarte og hvite og grå
Lang i kjaken, skjegg under haken,
listig og lystig og lett på tå.

Alle springer løse, skynder seg av fjøset!
Geitebukken fore, oppigjennom går’e:
Killingene leker, alle sammen breker:
Mæ-æ-æ-æ-æ-æ-æ-æ-æ-æ-æ!

Vilter vinden tuter om tinden,
sneen den skinner på høyeste topp,
men i hellet nedover fjellet
vokser de vakreste blomster opp.

Hei da, hvor de skjener over stokk og stener,
over mos og grener, gjennom lyng og ener
Bekken oppi heien synger hele veien:
Klonke-lonke-lonke-lonke-lonk-lonk-lonk!

Tunge, trette, gode og mette
kommer de hjem når det lir imot kveld.
Hele flokken stanser ved tråkken,
sola har gjemt seg bak høye fjell.

Og så kommer Anne, melker oppi spannet.
Nå må de stå stille, ellers kan hun spille
Siden ut på kvelden strør hun salt på hellen:
Sikke-sikke-sikke-sikke-sikk-sikk-sikk!

Alle tripper, napper og nipper,
hopper og stanser og stanger på snei,
nikker, nyser, står litt og fryser,
går inn i fjøset og varmer seg.

You may also like...